Aa

O – bokstaven, o, 15. bokstav i det latinske og i det greske (O, o) alfabetet, stammer fra fønikisk skrift. I semittisk betegner bokstaven en form for aspirasjon, en skarp strupelyd som ligner 'alef (se A), men er kraftigere. Bokstaven heter på hebraisk ayin; ordet betyr øye, og tegnet gjengav et øye. Grekerne tok bokstaven i bruk for vokalen o, til å begynne med både for lang og kort o-lyd. Siden laget de en omdannet form, Ω eller ω, for lang o-lyd, Odal ringplasserte den sist i alfabetet og kalte den o mega, stor o. Til forskjell ble o, nå bare brukt for kort o, kalt o mikron, liten o. I norsk uttales o dels som lukket o (f.eks. rom), dels som å (f.eks. kopp). Bare den eldre runerekken har et særlig o-tegn, de yngre runer bruker samme tegn for u og o. Runens navn er Odal, og betyr odel, arv, eiendom. Lydverdien er O.

AssGermansk navn: Utal (Othala)
Urnordisk: oþila
Norrønt navn: Oðal
Anglosaksisk navn: Otael (Ethel)
Islandsk navn: Óðal

Old English

The Old English er designet av William Caslon i 1760. Allered i 1990 ble den digitalisert av Monotype-staben og implementert i ITC Collection. Typesnittet som var utgangspunktet het Caslon Black – en utforming som har lange tradisjoner i England. Ols English tilhører kategorien Blackletter som balanserer fint mellom middelalder og victoria-tiden. Hovedsaklig fordi Textura-formene som ble til i middelalderen kom på moten igjen på slutten av 1800-tallet. Dette typesnittet blir sett på som mer lesevennlig i den engelskspråklige verden enn f.eks. tyske Blackletter-utforminger som fraktur.

Dette er fortsatt en populær font; anvendelig til sertifikater, diplomer eller aksidens som skal inngi autoritet og historisk dybde. Roboust og elegant også til gratulasjonskort og bryllupskunngjøringer.

St. Agathas martyrdom

Giambattista Tiepolo; St. Agathas martyrium, 1755. Olje på lerret, 184 x 131 cm, Gemaeldegalerie, Staatliche Museen Preussischer Kulturbesitz, Berlin

HelveticaNeue

TiepoloGiovanni Battista Giambattista Tiepolo, født 1696, død 1770, italiensk maler og raderer fra Venezia. Mottok viktige impulser fra Sebastiano Ricci og Giovanni Battista Piazzetta og gjennom Veroneses maleri. Tiepolos utgangspunkt var barokkens illusjonistiske teatermaleri, men omsatt i en lettere og livligere form. Freskene i Udinepalasset (1727) er de første i hans lange rekke av monumentalmalerier. Andre hovedverker er dekorasjonene i Villa Valmarana (1737) og enkeltbilder som den hellige Katarina (1746, Wien) og Maria og de hellige (1747, Venezia). Hans største verk var utsmykningen av keisersalen og trappehusets tak, bl.a. med De fire årstider i fyrstbiskopens slott i Würzburg (1751–53), samt tronsalen på kongeslottet iMadrid (1763–64), begge utført med hjelp av hans sønn Domenico. Tiepolo var også en spirituell tegner og raderer.

Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst.

Dennis Hopper

O – kjemisk symbol, kjemisk symbol for grunnstoffet oksygen, tidligere kalt surstoff, ikke-metallisk, gassformig grunnstoff i gruppe 16 i grunnstoffenes periodesystem, chalkogenene. Oksygen som gass er fargeløs og luktfri, som væske og fast stoff har det svakt blålig farge. Oksygen foreligger typisk som dioksygen, O2, i mindre grad som allotropen ozon, O3, og under spesielle forhold i atomær form (sedimentert). Naturlig oksygen består av 3 stabile isotoper, 16O (99,756 %), 17O (0,039 %) og 18O (0,205 %).

Thomas O'Malley

O', Ó eller Ua [uə], i irske familienavn betyr sønnesønn og etterkommer. Det følges oftest av et mannsnavn i genitiv: Ó Súilleabháin, ætling av Súilleabhán; Ó hAodha, ætling av Aodh. Angliserte former har gjerne forstavelsen O', eller Ó faller bort: Ó Súilleabháin blir til O'Sullivan eller Sullivan; Ó hAodha blir til O'Hea eller Hayes. I irsk språkbruk blir formene med Ó bare brukt om menn; for kvinner brukes Ní, datter. James Kelly er således Séamas Ó Ceallaigh, men hans søster Mary er Máire Ní Cheallaigh. Forstavelsen O' i angliserte irske navn er altså ikke en forkortelse av den engelske preposisjon of, men en forvanskning av det irske Ó.


The Story of O

The Story of O handler om O, en vakker ung kvinne som elsker kjæresten Rene over alt annet. For at hun skal bevise sin kjærlighet tar han henne med til slottet i Roissy, en bisarr blandning av bordell og fangehull. Her blir hun utdannet i kunsten å adlyde. Hun blir bundet, pisket og fornedret. Tilbake i hverdagen og jobben som motefotograf, blir menneskene i Os omgivelser plutselig farlig attraktive.

The Story of O tillhører den erotiske litteraturens klassikere. Den ble skrevet av journalisten Dominique Aury under pseudonymen Pauline Réage. Hennes identitet ble avslørt først 40 år etter publiseringen. The Story of O ble nådeløst klippet av filmsensuren


O'Boy

O'boy – O’boy er sjokoladedrikk (eller kakao) som selges i pulverform. Den ble lansert på slutten av 1950-tallet av den svenske sjokoladeprodusenten Marabou. I dag er det Kraft Foods som står for produksjonen. O’boy selges i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Estland.
En periode ble det også solgt O’boy med jordbærsmak, men denne ble relativt raskt fjernet fra markedet.
O’boy selges i pakker, og på emballasjen er det avbildet en gutt som drikker O’boy.

Oslo kommune

Oslo – (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedstad i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byens befolkning kommandert over til vestsiden av Bjørvika der kongens borganlegg, Akershus festning, lå. Det nye byområdet ble anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor den nye byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad.