A, a, første bokstav i det latinske, egentlig romerske, alfabetet. Det er første bokstav også i det greske alfabetet (A, α) som ligger til grunn for det latinske, og i det fønikiske som det greske stammer fra. I den opprinnelige billedskriften har tegnet gjengitt et kuhode med horn. I semittiske språk betegner bokstaven en ustemt strupelyd som dannes ved at stemmebåndene presses sammen og deretter blir sprengt fra hverandre.
Bokstaven heter ‘alif på arabisk og ‘alef på hebraisk (‘betegner strupelyden), på gresk alfa. Gresk har ikke noen slik strupelyd, og der fikk tegnet lydverdien a. De semittiske alfabetene har ingen tegn for vokaler. I de eldste greske innskrifter er tegnet en liggende A. Etruskerne tok opp det greske alfabetet og kalte bokstaven a; fra dem kom bokstaven og dens navn til romerne og fra dem gjennom flere mellomledd til oss.
I den eldre runerekken var A den det 4., i den yngre det 10. tegnet – med lydverdien A. Runens navn er As, Ass og betyr gud, åsagud, guddommelighet.
Germansk navn: Aza (Ansuz)
Urnordisk: ansuR
Norrønt navn: Óss, Áss
Anglosaksisk navn: Aesc, (Os, Ac)
Islandsk navn: Óss, Áss
Arno Pro – OpenType
Arno er oppkalt etter elva som renner gjennom Firenze; byen som er selve hjertet i den italienske renessansen. Arno er inspirert av typer fra 1500 og 1600-tallet, og designet av Adobe designeren Robert Slimabach.