C, c, tredje bokstav i det latinske alfabetet.
Bokstavformen er dannet av den tredje bokstaven i det greske alfabetet Γ, γ, som i sin tur stammer fra den tilsvarende fønikiske bokstaven. Den heter på hebraisk gimel, av grekerne kalt gamma. På fønikisk og gresk var lydverdien g. Etruskisk hadde ikke denne lyden og brukte bokstaven for lyden k. Da romerne overtok det etruskiske alfabetet, brukte de c både for g- og k-lyden. Rester av denne bruken finnes i latin, når navnet Gaius forkortes C. og Gnaeus Cn. i skrift. For å skjelne mellom lydene g og k dannet romerne bokstaven G på 200-tallet f.Kr. Gjennom hele oldtiden uttalte romerne c som k foran alle vokallyder. Det forklarer at Caesar ble lånt i germanske språk med k-lyd: Kaiser, keiser, jf. latinsk cellarium, kjeller, cista, kiste o.l. Bokstavens navn var hos etruskerne og romerne ce, uttalt ke. Først fra tidlig middelalder ble den uttalt se.
Nå uttales c foran e og i som tʃ på italiensk, som ustemt s på fransk, som en lespende s-lyd på spansk omtrent tilsvarende engelsk th, men som s på spansk-amerikansk og på portugisisk og som tʃ på rumensk. Skal man uttale c som s på fransk og portugisisk foran andre vokaler, skriver man ç. Uttalen som k foran e og i uttrykkes på italiensk ved ch, på spansk og portugisisk ved qu. I de nordiske språkene forekommer c bare i fremmedord og uttales foran e, i, y, æ og ø som s, ellers som k. De samme regler gjelder i engelsk, mens c foran e, i, y på tysk uttales ts. I tsjekkisk, polsk, ungarsk, slovensk og kroatisk rettskrivning har c lydverdien ts, i tyrkisk dʒ. C med hake, č, brukes i slaviske og baltiske språk og i samisk med lydverdien tʃ. Ord som ikke finnes under č, kan søkes under cz, tsch, tsj.
Clearface Gothic – OpenType:
Designet av Morris Fuller Benton for American Type Founders og publisert første gang i 1910.
Cagney, James
1899-1986, amerikansk filmskuespiller. Etter å ha opptrådt som skuespiller og danser på varietéscener og på Broadway i 1920-årene, filmdebuterte Cagney 1930 og slo i gjennom i The Public Enemy (Samfunnets fiende, 1931). Rollen som hensynsløs gangster varierte han i senere filmer, bl.a. Angels With Dirty Faces (Svarte engler, 1938) og Each Dawn I Die (1939). Cagneys utstråling kunne også anvendes med hell i sang- og dansescenene i Yankee Doodle Dandy (1942; Oscar-pris), hvor han spilte entertaineren George M. Cohan. Etter 20 års fravær fra film spilte han i Ragtime (1981). Selvbiografi: Cagney by Cagney (1976).