V – 22. bokstav i det latinske alfabetet, egentlig samme bokstav som U; tegnet for vokalen u ble på latin brukt også for halvvokalen (konsonantisk u). Bokstavnavnet ve er nydannet i analogi med be, pe, osv. Under den annen verdenskrig fikk bokstaven V stor betydning i propagandaen. Juli 1941 innførte den britiske presse det som symbol på seieren (eng. Victory,)og samtidig ble det såkalte V-tegnet innført; det bestod i at man løftet hånden med sprikende peke- og langfinger. BBC brukte morsealfabetets V (...−) som kjenningssignal i sine sendinger til de okkuperte land, og man laget symbolikk av den omstendighet at Beethovens 5. symfoni, skjebnesymfonien, begynner med samme rytme som morsealfabetets V. I de tyskbesatte land ble V-en ofte malt eller tegnet på husvegger og plankegjerder. Den tyske propaganda gjorde et mislykket forsøk på å besvare dette ved selv å annektere V-tegnet, som skulle stå for Viktoria, se bilde under propaganda. Også i etterkrigstiden har V-tegnet vært (mis)brukt som seierstegn.
Germansk navn: Uraz (Uruz)
Urnordisk: uruR
Norrønt navn: Úr
Anglosaksisk navn: Ur
Islandsk navn: Úr
Voluta Script by Adobe – OpenType
Voluta Script ble designet som et «Adobe Original typeface» av østerikeren Viktor Solt-Bittner i 1998 for bruk i en guide til det østerrikske galleriet på slottet Belvedere. En volute (latin voluta) er en spiral eller tilsvarende ornamental detalje som er mye brukt i barokken, som i arkitekturen i slottet Belvedere. Slottet var den residens for prins Eugene av Savoy, en av de store militære leder i det 18. århundre og en markant skikkelse i østerriksk historie. Solt-Bittner har basert sitt skriftsnitt på prins Eugenes egen håndskrift og skapt en hybrid stil som bærer rytmen og og grunnleggende former fra sine forbilder, med store bokstaver og mørke vertikale streker samt organiske avslutninger av karakterer og tegn. Dermed framkalles barokken med et snev av majestetisk nåde i moderne typografi.
Hariton Pushwagner, Hariton (etter Hare Krishna) Pushwagner (etter super-markedenes trillevogner), (fødselsnavn Terje Brofos) ble (født 2. mai 1940 i Oslo, Norge, er en norsk maler inspirert av popkunst. Pushwagner er Norges mest særegne eksponent for pop art med en internasjonal suksess og regnes som en av Norges viktigste samtidskunstnere.
Han vokste opp på Berg i Oslo. Da han var atten år begynte han på reklamelinja på Statens håndverks- og kunstindustri-skole. Fra 1963 til 1966 gikk han på Statens Kunstakademi.
Morten Dreyer, en Norsk gründer og kunstpromotor tok kontakt med Pushwagner i 1981 etter å ha sett ett av bildene hans og fungerte som assistent og sekretær for Pushwagner i 17 år. I 1998 skrev den da svært fattige og rusavhengige Pushwagner under på en avtale med sin agent og sekretær Morten Dreyer, som gjorde at Dreyer tok kontrollen over alle maleriene Pushwagner hadde laget fram til da, inkludert skissebøker. Ti år senere, i 2008, tok Hariton Pushwagner rettslige skritt for å få tilbake alle sine verk anklaget Morten Dreyer for å ha utnyttet ham, solgt falske verk med falske underskrifter og urettmessig eierskap. Det ble avsagt dom i Pushwagners favør.