![]() |
![]() |
|
Fra 1912 var det Kakao Regia produktet som Freiauret reklamerte for, og ikke “chokolade”. Og slik fortsatte det fram til 1956. |
I 1925 var marabouene blitt slitne av å kaste |
Presidenter og divaer
Slottets gjester har imidlertid vært mer frittalende om sitt syn på Freias lysende buemerke. Theodor Roosvelt bodde på Slottet i forbindelse med sitt besøk i Oslo da han mottok Nobels fredspris i 1910. Hjemme igjen uttalte han til den amerikansk pressen at det var Freias lysreklame som hadde imponert mest i Norge. Revydronningen Lalla Carlsen fikk kongens fortjenstemedalje i audiens på slottet og utbrøt begeisteret: “Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”.
Tidsmessig design
FAKTA OM FREIAURET | ||
• | Dagens design for reklamen ble i hovedtrekk utformet i 1956, men er modernisert flere ganger siden. | |
• | Hele konstruksjonen dekker 140 m2. Den veier åtte tonn og holdes oppe av bjelker som går helt ned i kjelleren på Thune-gården. | |
• | selve lysreklamen er på 100 m2. Den består av over en kilometer neonrør og åtte kilometer kabel. 127 elektriske kurser fører strøm til reklamen, og den har 3900 tilkoplingspunkt. |
|
• | Freias landemerke på Karl Johan har alltid vært, og er fremdeles den største taklysreklamen i Nord-Europa. |
Reklamens form og funksjonalitet er blitt endret år om annet. I den første versjonen var det “Chokolade” som ble eksponert, med etter lanseringen av Kakao Regia i 1912 ble dette produktet prioritert. Samtidig ble maraboustorkene implementert. Historien skal ha det til at Freias grunnlegger, Johan Throne Holst, ble så fascinert av marabouene under et besøk i Afrika at han egenhendig skisset ut fuglene for reklamebruk. Og fra 1925 var lysuret på plass. Bygningskomiteen i det daværende Kristiania, stilte et betingelsesløst krav til oppsettingen av uret: “At der føres tilsyn med at uret altid gaar rigtig”.
Storkene, uret og glødelampene varte til 1956. Da fikk reklamen sine første neonrør, i mange farger og med en enkel animasjon. Freia-logen besto fortsatt av lyspærer, 600 i alt. Disse hadde en svaket; de eksploderte når det ble for kaldt. Så i 1969 ble også logoen utført i neon.
Pinlig nøyaktig
I 1987 ble hele reklamen totalrenovert, og redesignet. Logoen ble større – og vi fikk den animasjonen som fortsatt tikker og går. Nok en ny logo ble implementert i 1991 – samtidig fikk uret satelittstyring. Med dette er uret nede i en feilmarging på fem sekunder, pluss/minus over 10 000 år. Bygningskomiteen av 1925 sin anmodning skulle med dette være etterkommet.
Kilde: Kraft Foods Norge AS, magasinet “Panorama”/Bodil Bergan
Karl Johans gate i neon:
• Dizzie