Da Freias lysreklame ble tent på toppen av Thune-gården, lille julaften i
1909, var dette den første elektriske lysreklamen i Oslo. 800 glødelamper
lyste opp Egertorvet og omgivelsene som for det meste var opplyst av gasslykter. Hvilket spetakkel!

Det som skulle være Freias julegave til hovedstaden gikk da heller ikke upåaktet hen; debatten gikk høyt om hva som var vulgært og va som var vidunderlig. Dengang som nå. All reklame er som kjent god reklame – så Freia høstet mest av denne stormen. Siden er Freireklamen blitt et landemerke, synlig fra slottet og Abelhaugen. Fra 1925 ble reklamen utstyrt med uret – som travle osloborgere har kunnet stille klokka etter, og justere ganglaget i forhold til trikk- og banetider.

Søtsakenes konge

Kongefamilien har tradisjon for å låne ut navn til søtsaker. I nyere tid er de blitt litt mer tilbakeholdne. Konfekt med navnet Kong Olav og Sonja er fjernet etter oppfordring fra Slottet. Mens Kong Haakon holder stand takket være en uoppsigelig avtale mellom Freia og daværende Haakon Rex. Selv om tre konger har kunnet betrakte Freireklamen fra slottet – er det ingen av dem som har kommentert skuet.

Ved hjelp av en sinnrik mekanisk innretning ble lyspærene i denne varianten av Freia-reklamen fra 1922, tent og slukket slik at man fikk til en enkel animasjon av en kakao-pakke som ble kastet mellom de to maraboustorkene. Nytt av året var også lyspærer i flere farger. (Fotos: Kraft Foods Norge AS, magasinet Panorama)

Fra 1912 var det Kakao Regia produktet som Freiauret reklamerte for, og ikke “chokolade”. Og slik fortsatte det fram til 1956.		I 1925 var marabouene blitt slitne av å kaste kakaopakningen, og animasjonen ble erstattet med et elektrisk lysur. Det hadde en diameter på 3,5 meter og var det første lysuret i Oslo.

Presidenter og divaer

Slottets gjester har imidlertid vært mer frittalende om sitt syn på Freias lysende buemerke. Theodor Roosvelt bodde på Slottet i forbindelse med sitt besøk i Oslo da han mottok Nobels fredspris i 1910. Hjemme igjen uttalte han til den amerikansk pressen at det var Freias lysreklame som hadde imponert mest i Norge. Revydronningen Lalla Carlsen fikk kongens fortjenstemedalje i audiens på slottet og utbrøt begeisteret: “Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”.

Tidsmessig design

Reklamens form og funksjonalitet er blitt endret år om annet. I den første versjonen var det “Chokolade” som ble eksponert, med etter lanseringen av Kakao Regia i 1912 ble dette produktet prioritert. Samtidig ble maraboustorkene implementert. Historien skal ha det til at Freias grunnlegger, Johan Throne Holst, ble så fascinert av marabouene under et besøk i Afrika at han egenhendig skisset ut fuglene for reklamebruk. Og fra 1925 var lysuret på plass. Bygningskomiteen i det daværende Kristiania, stilte et betingelsesløst krav til oppsettingen av uret: “At der føres tilsyn med at uret altid gaar rigtig”.

Storkene, uret og glødelampene varte til 1956. Da fikk reklamen sine første neonrør, i mange farger og med en enkel animasjon. Freia-logen besto fortsatt av lyspærer, 600 i alt. Disse hadde en svaket; de eksploderte når det ble for kaldt. Så i 1969 ble også logoen utført i neon.

Pinlig nøyaktig

I 1987 ble hele reklamen totalrenovert, og redesignet. Logoen ble større – og vi fikk den animasjonen som fortsatt tikker og går. Nok en ny logo ble implementert i 1991 – samtidig fikk uret satelittstyring. Med dette er uret nede i en feilmarging på fem sekunder, pluss/minus over 10 000 år. Bygningskomiteen av 1925 sin anmodning skulle med dette være etterkommet.

Kilde: Kraft Foods Norge AS, magasinet “Panorama”/Bodil Bergan