Toscana – Siena

Torsdag 12. juli 2007

Vi besøkte Siena første gangen i 2006. Men synes ikke vi fikk nok. Byen er helt særpreget selv i dette landskapet. Dessuten var vestverket på Santa Maria-domkirken under oppussing forrige året, så det hadde vi til gode.

I boka “Det store løftet” om byggingen av Oslo rådhus, refereres det til Sienas Palazzo Publicco og Torre del Mangia som Arnberg og Paulsens viktigste arkitektoniske forbilde. (Til venstre i bildet ovenfor.) Tårnet er 87 meter høyt med ca 400 trappetrinn, hvor det på det trangeste er 52 cm bredt og 150 cm høyt. Ikke å anbefale for folk med høydeskrekk, hjertetrøbbel, astma, sukkersyke, klaustrofobi eller gravide kvinner. Vi tok hintet og sto over …

Plassen foran – Piazza del Campo, eller Il Campo er regnet som den vakreste i hele Italia. Den er vifteformet som et kamskjell og heller skrått ned mot Palazzo Publiccos loggia. Den er delt inn i ni segmenter som representerer de ni konsilmedlemmene som styrte byen i det 13. århundre. Plassen er helt unik hva stemning angår, berømt for sine hesteveddeløp, Palio, en kappestrid mellom de ulike bydelene, Contrade, som arrangeres to ganger i året. Øverst på plassen står Fonte Gaia – et springvann tegnet av Jacopo della Quercia i 1412. Under springvannet befinner seg Sienas best bevarte hemmlighet – et 25 km langt vannkanalsystem som frakter vann inn fra de omliggende høydene.

Det som gjør Siena til vår favorittby i Toscana er nettopp stemningen på Il Campo. Både backpackere og mer velkledde besøkende finner det helt naturlig å sette seg bums ned i piazzaens helling. Siden det i år ikke var så varmt som i fjor kjentes det absolutt bra ut – selv i sola. Lønsjen ble inntatt på en av Il Campos mange turistfeller, under markiser, dyrt drikke og piazzaens lokale gjøgler; en gateklovn som “trakasserte” intetanende forbipasserende til gjestenes fornøyelse og gjøglerens fortjente mynter i koppen.

Duoma Santa Maria

Da vi besøkte Siena i fjor var Duoma Santa Marias vestverk under oppussing og dekket av presenninger. Ikke i år. I år var turen kommet til skipets eksteriør. Noe som gjorde det mulig for oss å ta Giovanni Pisanos fasadeverk i øyesyn. Siden vi tok turen innevendig i fjor brukte vi ikke tid på å stå i meterlang kø, men prioriterte heller en tur i Museo del ‘Opera Metropolitana – i østvingen av duomoen. Her er det originale rosevinduet fra duomoen utstilt – det ble tatt ned under krigen for beskyttelse – og originalarbeidene til Pisano. Museet leder også opp til et utsikstpunkt, utvendig på toppen av murverk i forlengelse av duomoen og museet, med spektakulær utsikt.