En meter kortere enn St. Hallvardskirken

Gamle Aker kirke er den eldste bygningen i det nåværende Oslo. Den er et av de mest stemningsfulle eksemplene på en norsk, romansk middelalderkirke. Stilistisk er den nært beslektet med Ringsaker kirke, Nikolaikirken på Gran og domkirkeruinene på Hamar som i dag befinner under vernebygget på domkirkeodden. Mens forbildet for alle disse kirkene er St. Hallvards-katedralen i Gamlebyen. Gamle Aker kirke var fylkeskirke for Aker herad, som lå rundt middelalderens Oslo. Beliggenheten var dessuten et gammelt veiskille; Akersgutua (Akersveien) og veien (Telthusbakken) ned til det som var det nederste vadestedet over Akerselva.

Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å navngi sognet og senere herredet. Den har adresse Akersbakken 26 og ligger ved Telthusbakken, for enden av Akersveien, og er i dag sognekirke for Gamle Aker menighet som ble opprettet i 1861. Bygningen er påfallende enkelt utført, en treskipet basilika med hovedtårn – men ikke vesttårn som forbildet. Den har også kor, sidekapell og transept. En viss tverrskipsvirkning er antydet i tårnfoten, men “tverrskipet” strekker seg ikke ut over skipets veggliv. Den er noe mindre enn St. Hallvards-katedralen som hadde et skip på 28 m mot Gamle Akers 27 m. Dette viser likevel at Gamle Aker kirkeskulle romme mange mennesker; den er en av de største middelalderkirkene i landet utenom domkirkene.

Samme arbeidslaget

Byggematerialet er orthocerkalkstein, som er lys gulbrun, isprengt kvartsårer. Steinen kommer fra et steinbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger i dag og fra øyene i Oslofjorden. Innvendig som bruddsteinsmur, som var pusset og kalket; utvendig med kvadre. Kirken har enkle detaljer og bare én skulpturdetalj; et ormehode på sakristiets sokkel. Skipet har mektige søyler, med flatekapiteler som virker som om de bæreren anselig vekt. Det gjør de da også, og de minner om lombardiske terningkapiteler. Takverket er av tre. Arkeologen Øystein Ekroll påpeker at hovedtårnet ikke ble bygget ferdig over taknivået på skipet. Professor i kunsthistorie Per Jonas Nordhagen hevder at alt peker i retning av at det er bygghytten ved St. Hallvard som har forestått byggearbeidene, og at en plassering i tid mellom 1130 og 1160 kan være rimelig.

Ikke samme kirke som Olav Kyrre lot bygge

Aker kirke er nevnt i 1080 som fylkeskirke for Vingulmark. Oslo byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre. Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet. Stilhistoriske kriterier derimot tilsier at den Gamle Aker kirke som fortsatt står der ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken det vises til i 1080 er etter alt å dømme en kirke som sto på stedet før dagens kirke ble reist, antagelig en trekirke.

Slottskirke for Akershus

Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Den ble overtatt av Aker kommune 1849 og Christiania kommune 1852, og var hovedkirke i Aker frem til 1855.

Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og “ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder”, ble det vedtatt på midten av 1800-tallet at den skulle rives. Kommunal overtagelse reddet imidlertid Gamle Aker kirke.