Velkommen til Ninas sjokolademuseum

Ninas sjokolademuseum begynte på Facebook i 2014. Jeg, Ninas husbond, hadde en lengre sykmelding etter en ryggoperasjon – og satte mye foran Mac'en og rydda, og sletta gamle filer og lagde minst like mange nye. Blant annet opprettet jeg Facebook-side for heimen vår; Torvbakkgata 2b og herunder et album jeg kalte «Ninas sjokolademuseum». FB-siden for å kunne tagge innlegg med korrekt sted, når vi er hjemme. Albumet, siden det meste av tidlig sjokoladehistorie har foregått rundt her i vårt nabolag, samt at Nina er veldig glad i sjokolade.

Sjokolade i barndommen

Barndom- og oppvekstsminner fra 1960-tall er sukret med minner om søtsaker og sjokolade. Våre foreldre hadde opplevd rasjonering og en sukkeravgift som i 1940 ble hevet fra 30⅓% til 40% på spisesjokolade. Og helt opp til 150% i 1950 da den her som høyest. Allikevel var sjokolade noe av det gjeveste som besteforeldre, onkler og tanker kunne ha med til barna ved besøk. Kanskje så enkelt som et par Riegel eller Hasla – men like gjerne en hel krones melkesjokolade.

Lansert i 1901. Da het den Rigel. Skiftet navn til Riegel i 1908. Hasla var med nøtter. Alle barns favoritter til 1999 – da de forsvant.

Bergene introduserte de første mokkabønnene i 1917. Ikke Ninas favoritt, men Petters.

Har bidraget til at bevare sindets munterhet siden 1906 – et lite stykke Norge.


Kino- og lørdagsgodt

Med barndommen kom introduksjonen til kino. Petters første kinooppplevelse var Stompa og Co. på Scala kino, en sal som ikke lenger er i bruk. Den lå/ligger i Odd Fellow-gården i Stortingsgata 28. Oslo kinematografer leide storsalen her fram til 1972. Det var ikke noe kinogodt ved den anledning. Men etterhvert ble det en slags regel med kinogodt, som vel har holdt seg fram til i dag. Popcorn på kino er dog av nyere dato – grensen for hva som kunne inntas i kinosalen gikk ved sjokolade og drops. Is, pølse og brus var ikke aktuelt. Ikke popcorn heller.

Etter mye mimring over kino-favoritter har Nina og Petter fastslått at Freia Toffin var en soleklar kino-vinner. Bare hårfint foran M og et utvalg av sjokoladplater – alt etter som hvor gamle vi var. Melkesjokolade kom ivår barndom i størrelsene krones og femtiøres – henholdsvis ca 67g og det halve. Med aldrene ble disse avvist til fordel for Fruktnøtt, Helnøtt og sånne litt større plater. Lørdagsgodt kom gjerne i tillegg til noe ekstra godt i matveien. Dette er atså to tiår før taco, så det være seg pølse med lompe, kylling med potetgull og etterhvert pizza og ostesmørbrød. Og med det ble godtesuget noe avkortet.

I ungdommens rike var det tre kinosaler i Karl Johans gate, like ved hverandre; Palassteateret, Carl Johan Teatret og Victoria. Sistnevnte er i dag Victoria Nasjonal Jazzscene. De to andre forsvant med byggingen av Karl Johan Paleet. Her lå også kinosentralen – med billettsalg til samtlige av Oslo kinematografers saler. Men, enda viktigere, noen meter lenger nede lå sjokoldeforretningen Melba. Løsgodis med selvbetjening var ikke så vanlig på den tiden – men her kunne du kompnere din egen pose. Og på toppen av dette hadde de konfektsjokolade under plassdisken; for eksempel ananasplate, som var en kvart ananasring, kandisert og trukket med mørk sjokolade. Dette sjokoldaparadiset forsvant også med byggingen av Paleet, men jeg tror de gjenoppsto inne på Aker brygge. Utvalget deres er dessuten det samme som hos Frellsen i Danmark – jeg antar at opprinnelsen er der.

Med tre kinosaler skulle det være mulig å finne en film som faller i smak. Foto: Oslo museum

Eventuelt kunne man kjøpe billett til en av byens øvrige saler. Foto: Oslo museum

Melba synes så vidt til høyre i bildet. Ikke mange nettressurser som nevner denne. Foto: Oslo museum


Ninas sjokolademuseum består av følgende artikler og album: