Optiske størrelser – opticals

Høykvalitets skriftsnitt har alltid hatt ulike design, avhengig av punktstørrelse på teksten som skal settes. I gamle dager med metalltyper, hadde hver punktstørrelsen sin egen unike design som var skreddersydd
for sitt bruk. For eksempel, en skrifttype som er dedikert til bruk som bildetekst, ville ha vært litt tykkere eller tettere enn en skrifttype som brukes i titler/(overskrifter). Flere av Adobes OpenType®-skrifter inkluderer fire optisk størrelsevarianter; bildetekst; regelmessige; subhead; og display. Variantene kalles opticals og er optimalisert for bestemt bruk. Den eksakte størrelsen vil variere mellom ulike skriftfamilier, mens de generelle størrelsevariantene inkluderer: bildetekst (- punkt), vanlige (- punkt), subhead (- punkt), og display (- punkt). Flere av Adobes Multiple Master-skrifter også inkluderer muligheten til å velge en optisk størrelse.

Fig. 11

Alle skriftsnittene er vist i 30°

Korrekt bruk av anførsler

Den nøytrale anførselstegnet "og", som er tilgjengelig fra tastaturet er tradisjonelt brukt for å indikere måleenheter. Korrekte anførsler for sitater og henvisninger er ‘’ og "" (også benevnt som 69 og 6699), bør brukes når det er mulig. I mange dataprogrammer kan du automatisere korrekte anførsler i programmets preferanser.

4'6" = 4 fot, 6 tommer
4'6" = 4 minutter, 6 sekunder

“Typography is not an independent Art: it is a means to an end, not an end in itself. It must always be subservient to the text which is its 'raison d'être' …"

—Herbert Spencer

Ekspertbruk

Adobe leverer en mengde fontfamilier med innebygde ekspertsett. Disse fontfamilier inneholder mange lite brukte karakterer som kan gi publikasjoner et profesjonelt utseende. Jeg snakker om oldstyle karakterer, kapitéler, ornamentering, og ligaturer. For eksempel kan du bruke f-ligaturer, som eliminerer ubehagelig karakterkombinasjonsjoner. Sammenlign fi, fl, ff, FFI, og ffl ligaturkombinasjoner i den andre linjen med tilsvarende tegn i den første linjen.

Fig. 12

Adobes OpenType Pro fonter kombinerer disse ekspertsettenes karakterer og basens karaktersett i en enkelt font. Med et sideombrekkingsprogram som støtter OpenType-funksjoner, som for eksempel Adobe InDesign™, kan substitusjon av disse tegnene automatiseres.