Skotten Sir William Ramsay og engelskmannen Morris W. Travers forsket på slutten av 1800-tallet på edelgasser – de lette etter en gass som de antok lå mellom helium og argon i det periodiske system. I 1898 avkjølte de argon til fast form, og varmet det langsomt opp igjen. Den første gassen som dampet av var neon – og de hadde funnet grunnstoffet de lette etter. Neon kommer fra ordet neos – som er gresk og betyr ny.

Sir William Ramsay fikk Nobelprisen i kjemi i 1904 for sine edelgass-oppdagelser. Luft – som for det meste består av nitrogen og oksygen – inneholder altså en liten prosent edelgasser; neon, helium, argon, krypton, xenon og radon. Av disse er nok argon og neon mest kjent – særlig på grunn av sin anvendelse i neonbelysning.

spacer Ne
  Neon sender ut oransje/rødt lys hvis gassen bombarderes med elektroner. Foto: Phillip Slawinski

I 1855 oppdaget den tyske glassblåseren Heinrich Geissler at gassfylte glassrør gløder når elektrisk strøm passerer gjennom røret. I årene som fulgte var det mange som eksperimenterte med de såkalte geissler-rørene. I 1902 oppdaget franskmannen Georges Claude neonlyset ved at han fylte et geissler-rør med nettopp neon – og et kraftig rødt lys tentes da han monterte elektroder i hver ende av røret.

Verdens første neonskilt ble tent på Grand Palais i Paris, i desember 1910. Neste firma ut med en større satsing på neonreklame var Cinzano i 1913.

HjemBlind

 

Etter første verdenskrig fikk neonlys sitt virkelige gjennombrudd. Operaen i Paris ble i 1919 dekorert med neon i rødt og blått – en blåfarge som fram til i dag bare kalles operablått. I 1923 introduserte Georges Claude neonlys for amerikanerne, hvor neonilden spredte seg som i tørt gress. Alt i 1927 fantes det 750 neonskilt i New York alene. I Norge tentes det første neonskiltet i 1926 … Men det store norske gjennombruddet kom først på 1930-tallet.

Neonbelysningen fikk raskt en stor utbredelse i Oslo og en rekke andre byer. Lysreklamen utløste stor debatt i samtiden. Neonlyset ble karakterisert som vulgært og skrikende, men de fleste likte de nye, fargerike lysklattene som lyste opp natten.

I 1934 fikk Tiedemands Tobakkksfabrikk montert 500 neonrør langs gesimser og oppover kuppelen på Nationaltheateret med reklame for sigarettmerket “Medina den Milde”. Lysreklamen vakte stor debatt. Den var en krenkelse av en nasjonal kulturinstitusjon. Nationaltheateret hadde store økonomiske problemer og valgte å selge reklameplass til Tidemand fremfor å innskrenke driften.

Kostnadseffektivt med neon

Neonrør består av glassrør som formes fritt etter oppvarming. Glassblåsing av neonrør er et håndverk som i store trekk er det samme i dag som i mellomkrigsårene. Røret varmes opp over en gassflamme og gis den form somer angitt på arbeidstegningene. Etter formingen blir røret vasket og tørket, og belagt med lyspulver. Det varmes opp til 520 C° for å fjerne spenninger i glasset samt forurensinger.

Etter avkjøling blir det smeltet inn en elektrode i hver ende. Neonrøret tømmes for luft og fylles med edelgass. Røret begynner å lyse når en høy spenning settes på. Ren neongass gir et oransjerødt lys. En blanding av neon og argon med tilsetting av en dråpe kvikksølv gir et blåaktig lys. Til å begynne med var det bare disse to fargene som ble anvendt i lysreklamen. Etter at tyskeren Erich Koch i 1933 utviklet en prosess med et fluoriserende pulver festet til innsiden av røret, kunne neonprodusentene velge blant alle regnbuens farger. Dessuten ble lysstyrken økt ved bruk av fluoriserende pulver.

Selv om det er kostbart å kjøpe neonskilt, er dette den mest kostnadseffektive formen for lysreklame. Strømforbruket er lavt sammenlignet med glødelamper. De fleste neonskilt har en levetid på mer enn 20 år, og de er lette å reparere når de går i stykker. Neonlys kan leses på lengre avstand i mørket enn noen annen form for vindus- og fasadereklame.

Elektro Vakuum A/S

Neonlysets fremvekst skapte en ny bransje og nye fag. Det tok flere år å bli fullt utlært glassblåser og blikkenslager for neonskilt. Neonartister utformet skiltene og konstruktører utarbeidet arbeidstegninger og koblingsskjemaer.

Store utenlandske elektrofirmaer som Siemens og Philips, produserte de første neonreklamene som ble satt opp på bygninger i norske byer. I 1933 startet to unge oslogutter, Johan W. Sohlberg og Sigurd Wittmann, firmaet Norsk Elektro Vakuum A/S, for produksjon av neonrør til lysreklame. ElektroVakuum er fortsatt et av de ledende i bransjen.

Før andre verdenskrig tok tobakksfabrikkene neonreklamen aktivt i bruk. ElektroVakuum utførte store og viktige oppdrag for Tiedemands Tobakksfabrikk. Etter avisdebatten om lysreklamen for sigaretter på taket av Nationaltheatret i 1934, ble firmaet godt kjent. Siden fulgte store oppdrag for Oslo Kinomatografer, med skilt til kinoene Scala, Saga, Klingenberg, Victoria, Sentrum, Jarlen og Ringen. Neonreklamen kom for fullt etter krigen. Neonskilt spredde seg fra byene og ut langs riksveiene, i takt med økningen i biltrafikken. Bensinstasjonene ble følgelig utstyrt med store, lysende neonskilt.

Freia-uret

Freia er det firma i Norge som lengst har brukt lysreklame i stort format. Lysannonsen til Freia på taket ved Egertorvet har vært en del av bybildet på Karl Johan siden 1909. Flere generasjoner osloborgere har kastet et blikk opp mot Freia-uret hastende på vei til stevnemøter eller trikken.

Utformingen av lysannonsen har blitt endret flere ganger, i takt med den teknologiske utviklingen. Første gang annonsen ble montert, sørget glødelamper for lyset. Siden ble glødelampene erstattet med neonrør. I dag styres lyset ved hjelp av moderne elektronikk. Men fortsatt er uret midtpunktet.

Verneverdig visuell forsøpling

I Oslo står lysreklamen på takene i Stortingsgata i fare for å bli slukket. Dette vil også ramme VG-skltet med tid og tempratur, som er et neonskilt. Samtidig er Freia-uret og Beckers-skiltet fredet av byantikvaren. Reklame i det offentlig rom er fortsatt et hett tema; den er både påtrengende, vulgær og vidunderlig. Nationalteateret med Odd Fellow og Torstvedt -gårdene er puslete i forhold til Picadilly Circus i Londan hva spektakuler neon angår. For ikke å snakke om The Strip i Las Vegas. Mens begge de to sistnevnte er turistattraksjone delvis på grunn av neon er førstnevnte flekk på kloden forargelig av samme grunn.

Neon i Røros

I Røros er man restriktive med reklameskilt – ambisjonen er å bevare bergstaden for ettertiden, slik den en gang var … Neon er totalt bannlyst. Bildet ovenfor viser Røros' eneste neonskilt. Det er slukket – men til gjengjeld er det også fredet. Det skal også nevnes at gården ikke lenger huser noe apotek …

Neon i Oslo – bakgrunn for prosjektet

Litt neon-historie

Litt om fonter og kreativ bruk av neon

Lysløypa i kartform