Ulykkesfuglen Oscar Christoffersen var 22 år da han tegnet Freia-storken. Ett år senere druknet han i en tragisk ulykke utenfor Oslo havn.

Clara Othilie Hultgren, født 1. november 1877 i Tønsberg, død 1956 i Oslo var en norsk operasanger (lyrisk sopran).

Det var mange fine kvelder i Oslofjorden sommeren 1908, og torsdag 23. juli var lenge en av de aller fineste. Flere kjente fjes fra hovedstadens kunstnermiljø samlet seg til fest på den lille øya Malmøykalven. Operasangerinnen Clara Hultgren underholdt, det var skrøner og sang, bølgeskvulp og bading, latter og liv.

Blant øyfarerne var den 23 år gamle kunstneren Oscar Christoffersen. Ett år i forveien hadde han sendt inn en tegning av en maraboustork til en konkurranse avholdt av sjokoladefabrikken Freia. Storken vant hele greia, og Oscar mottok en pen sum penger – i tillegg til et nytt klapp på skulderen for sitt talent.

Samtidig denne julikvelden, i skumringen inne i Oslo havn, gjorde mannskapet på dampskipet «Göteborg» seg klare for nattas seilas til Uddevalla. En reise som skulle bli katastrofal.

Freia ble etablert i Oslo i 1889. Da Johan Throne Holst noen år senere tok over direktørkontoret, vokste selskapet raskt til å bli en nasjonal storleverandør av søtsaker. Siden firmaet skulle lage et nytt utseende til sine kakaobokser, ble en tegnekonkurranse avholdt.

Oscar Christoffersen fra Oslo sendte inn flere forslag, alle med fugler som motiv, men det var altså maraboustorken Freia falt for. Mindre enn ti år senere, med god hjelp av selskapets og mangeårige reklamesjef Arnljot Løvstad, hadde den storvokste fuglen steget opp til å bli symbol for langt mer enn bare noen bokser ment for brunt pulver. Uten at storkens skaper fikk vite noe om den suksesshistorien.

En mor mister sin sønn, mens Norge mister en stor kunstner.

Vi skrur tida fram til 2015. Odd Tore Schoultz står i stua i treromsleiligheten han deler med sin kone Eva på Årvoll i Oslo. Han fester blikket på et oljemaleri av en ung mann med store, nysgjerrige øyne. Håret på bildet er blondt og bølgete. Portrettet kan minne 0m en yngre versjon av Schoultz, men det viser hans grandonkel – Oscar Christoffersen.

Bildet er laget av samme mann. O. Christoffersen 06 står det nede i selvportrettets venstre hjørne. Oscar var en ambisiøs, lovende kunstner allerede da. 22 år gammel hadde han fått de beste skussmål fra veilederne ved Den kongelige tegne- og kunstskole. Kanskje følte han på seg, mens han la de siste stiftskyggene på selvportrettet, at kunstnerkarrieren hans kom til å sette varige spor.

Men alt var ikke enkelt. I 1907, samme år som Christoffersen skapte sjokoladestorken, døde Oscars far. Frogner – kjøpmannen Even Christoffersen ble 56 år. På sin fars dødsleie lovet sønnen å ta seg av moren Caspara og sine fire mindreårige søsken.

Samtidig ga han aldri slipp på håpet om å få vist bildene sine for et større publikum. Derfor var det så kjærkomment da han først mottok 400 kroner fra Freia for storketegningen, en sum som tilsvarer rundt 25 000 i dag (2015), før han året etter ble tildelt et lukrativt kunstnerstipend fra staten. Med alle disse pengene kunne han endelig dra til Paris, dra dit drømmene hans lenge hadde befunnet seg.

Clara Hultgren hadde sunget ferdig og folk var på vei hjem til det som tegnet til å bli en tropenatt i Oslo sentrum. Christoffersen beveget seg mot kaia på Malmøykalven, klar for å ta båtturen innover.

Villa Semb på Malmøykalven**, sett fra nord, 1916. Foto: Einar Onsum

Villa Semb i 2018, sett fra sør. Under arbeid. Oppdragsgiver: Oslobygg KF

Dampskipet «Bækkelaget» – ant. Oslofjorden. Foto: Telemark museum

— Denne historien har familien båret med seg siden, sier Odd Tore Schoultz i dag.

— Etter det jeg har forstått hadde Oscar opprinnelig plass på en båt litt tidligere, men han lot en mor med et lite barn få bli med den. Selv kunne han vente på en ekstraavgang. Den avgangen sto for tur da kaptein Hans Jørgen Hansen la den 54 fot store dampbåten «Bækkelaget» til Malmøykalvens kai rundt klokka 23:00. Oscar Christoffersen gikk om bord, som en av de 80 siste som forlot øya denne kvelden. «Bækkelaget» satte kursen mot Pipervika i Oslo omtrent klokka 23:20.

Det var på det samme tidspunktet at fortøyningene ble løsnet fra 149-fotingen «Göteborg» på Revirbrygga i hovedstaden. Passasjer- og godsbåten, som i motsetning til «Bækkelaget» hadde overbygg, la ut på sin rute til Uddevalla i Sverige klokka 23:30. Noen minutter senere rundet båten Hovedøyas nordøstlige odde, samtidig som «Bækkelaget» passerte utsiden av Bleikøya. De burde sett hverandre da. Det var klar himmel, god sikt og måneskinn, og de meterne det var mellom dem, ble færre og færre for hvert sekund.

Så hvorfor lå «Bækkelaget» på havets bunn mindre enn fem minutter senere?

Noe klart svar fikk aldri sjøfartsmyndighetene, for båtens kaptein Hans Jørgen Hansen var blant dem som omkom. Men vitnene som uttalte seg i sjøforklaringen fortalte at det virket som om «Bækkelaget» forsøkte å skjære foran det langt større svenske skipet. «Göteborg» holdt bare halv fart, men det var likevel for fort, og da den svenske kapteinen så at «Bækkelaget» ikke bøyde av for å passere på «Göteborg» babord side, slik styringsreglene tilsier og slik styrmannen på det utgående skipet forventet, skjønte han hvor det bar.

Han beordret full fart akterover, men det var for seint. «Göteborg» dundret inn i sida på «Bækkelaget». Den lille passasjerbåten var sjanseløs. På fire minutter var den sunket. De som hadde vært om bord hoppet, svømte, klatret og skrek. De heldigste klamret seg til det de fant av redningsutstyr, og fra det svenske skipet – som ikke led noen skade i sammenstøtet, og som derfor fortsatte sin ferd mot svenskekysten etter å ha hjulpet til med den umiddelbare redningsaksjonen - ble det også kastet ut livbåter og flytebelter.

Elve personer omkom i Oslofjorden den natta. Forliset ble fyldig dekket i avisene de siste julidagene i 1908. «Rystende Ulykke paa Fjorden inat. Fuldlastet Passagerbaad rendes isænk», het det i Dagbladet fredag 24. juli 1908. I selve saken: «Kristiania, ja hele Landet gennemrystedes idagmorges ved Bud om en forfærdelig Ulykke, som ved Midnat midt i den deilige Sommernat i går hendte paa Kristiania Havn ret udfor Hovedøen, ved Sandtangen.»

Raskt ble det klart at tragedien kunne vært unngått om «Bækkelaget» hadde bøyd av for det tre ganger større svenske skipet. I Norges handelsmarines årbok for 1908 står navnene på de elleve som druknet. En av dem hadde status som savnet. Det var mannen som i avisomtalene ble omtalt som retusjør, litograf, illustratør og xylograf: Oscar Christoffersen.

Marabou stork, Leptoptilos crumenifer, fotografert i Etiopia

Det skal mye godvilje til for å kalle den afrikanske fuglen sjarmerende og søt. Maraboustorken er et digert beist som kan bli over halvannen meter høy, den har et vingespenn på opp mot fire meter, og den er fjærløs på hodet og rundt halsen. Grunnen til det siste, er at den livnærer seg av åtsel, og så lenge den er naken i hoderegionen, blir det mindre blodsøl når hodet og nebbet trekkes ut av den døde kroppen den gasser seg med.

Storken har vært Freias trofaste følgesvenn helt siden 1908, da den fikk æren av å pryde Kakao Regia-boksen. En av årsakene til at denne åtselfuglen fikk slik status på Freia, var at den, i likhet med kakaobønnene som Freia brukte, kom fra Afrika. Først i 1919* ble storken en offisiell del av Freias varemerke, da den stolte fuglen ble registrert sammen med Freia- logoen i varemerke-registeret, sier Celin Huseby, nordisk kommunikasjonssjef hos Mondelēz, som eier Freia.

Men for Freia har den gjort nytten. I forbindelse med påska 2015 tegner fabrikken med å selge 15 millioner Kvikk Lunsj. Det er 250 millioner maraboustorker bare der. I Sverige har Oscar Christoffersens tegning gitt navn til en velkjent datterfabrikk. Da det norske selskapet kjøpte seg opp i nabolandet i 1916, var Freia et opptatt varemerke. Navnevalget falt på Marabou – etter storken.***

30. Juli 1908, ei uke etter katastrofen ved Hovedøya, satte Oscars mor Caspara inn en annonse i Aftenposten.

Det bekjentgjøres sørgeligst for Slægt og venner, at min elskede Søn, Retouchør Oscar Christoffersen er omkommet ved Ulykken ved Hovedøen Nat til 24. juli. Er endnu ikke gjenfunden.
Paa egne, Børns og øvrige Families Vegne, Caspara Christoffersen, født Johnsen.

Det jeg har hørt skjedde, var at Oscar ville hjelpe kapteinen med å få livbelter til alle som hadde gått i vannet, men båten sank så fort at de ble innesperret. De ble med ned. Kapteinen ble tatt opp fra båtvraket dagen etterpå, sier Casparas oldebarn Odd Tore Schoultz, som har flere bilder og utklipp fra grandonkelens korte kunstnerkarriere, stoff han har arvet fra generasjonene før.

Da «Bækkelaget» ble hevet i 1908 forventet mange at de skulle finne den siste savnede. Men båten var tom.

Dagbladet Magasinet lørdag 4. april 2015 

Kilder: 

• Diverse avisårganger fra 1908 (Dagbladet, Aftenposten, Norges Sjøfartstidendem.fl.) 
• Freias arkiv
• Erik Rudeng: Sjokoladekongen, Universitetsforlaget, 1989
• Tidsskriftene Panorama og Signalen
• Aarbok for Norges Handelsmarine 1908
• Samt Svein Monsens slektsforskning, og Odd Tore Schoultz arkiver, m.m.

Oversikt – Ninas sjokolademuseum

1. Velkomstsiden – Ninas sjokolademuseum
2. Sjokoladens vei til Europa
3. Norges sjokoladehistorie – før 1914
4. Norges sjokoladehistorie – etter 1914
5. Freia Melkesjokolade
6. En oversikt over Freia sjokolade gjennom tidene
7. Kjente og glemte Freia-favoritter
8. Freias strategier for merkevare og visuell identitet
9. Forliset der skaperen av marabou-storken druknet
10. Olaf Larsen – den ukronede sjokoladekongen