Toscana – Volterra og San Gimignano

Tirsdag 17. juli 2007

Volterra har vært bosatt siden eldre jernalder. Landskapet rundt er mer storslagent og mer gavmildt enn de andre byene vi har besøkt. Byens størrelse og betydning er proposjonalt med med dette inntrykket. Vi ankommer litt sent jfr turiststrømmen og sliter litt med å finne parkeringsplass. I det vi både entrer og gjør vår sorti gjennom Porta Fiori i bymuren sjekker vi ut det gamle romerske teater og termene bak dette. Teateret er ikke et amfiteater (som altså er rundt lik Colosseum i Roma), men halvsirkulært med orkester, scene og en toetasjes bakvegg med korintiske søyler. Praktfullt plassert med tanke på akustiske forhold. Det oppføres stadig opera og konserter i disse ruinene.

Termene er bygget etter at teateret var i bruk og består av en stor omkeldningsavdeling, kalde bad, varme bad og sauna. Her vanket romerne daglig og drøftet, planla og tok de store bestutningene. De små ble antagelig fattet på sengekanten under konenes kyndige innflytelse.

Ved byens sentrale piazza befinner seg Palazzo Priori som i følge boka har vært forbilde for Palazzo Vecchio i Firenze. Vi besøkte konsilsalen; rikt dekorert og fortsatt i bruk. I hallen og utenfor er det våpenskjold som representerr byens innflytelsesrikeste familier. Det kan nevnes at byens første store sønn var San Lino som overtok paveembedet etter Peter i år 67. Han led for øvrig martyrdøden i 76.

Byens duomo heter Basilica de Santa Maria Assunta og er i tråd med romansk stil lite å se til utvendig men er en stor korsformet treskips basilika med mye severdigheter innvendig. Ikke minst det gullforgylte taket. De mange kapeller og ikke minst tverrskipene rommer store skatter. Men det mest interessante er en treskulpturgruppe – “Nedtagelsen” – i 1:1 skala fra 1200-tallet som fremstiller Jesu nedtagelse fra korset med begge Mariaene, Johannes og Josef av Aramitea.

En av byens porter – Porta all’Arco – antas å være fra etruskisk tid. På utsiden er porten forsynt med tre “hoder” som ikke lenger er så gjenkjennbare, men antas å framstille Zevs og hans to sønner Pollux og Astor. Etter Porta all’Arco tok vi lønsj på restaurant Web & Wine. Pizza til begge; med pecorini som topping på Petters. Superb! 

San Gimignano

San Gimignano er kanskje en turistfelle. Mer en noen de andre byene vi har besøkt. Men likevel. Byen har sitt særpreg med sine mange tårn. Mest klisjefullt omtalt som en italiensk manhattensk skyline. I en gitt tidsepoke skulle byens noblesse overgå hverandre med høye tårn. I dag er bare 14 av dem tilbake. Et av dem ruver over Piazza della Cisterna; Torre del Diabolo. På plassen befinner seg – som navnet tilsier – en gammel brønn. Her finner vi også en iskremrestaurant som vant VM i iskrem for 2006 – 2007 (Pluripremiata gelateria artigiana di Sergio Dondoli a San Gimignano). Lang kø.

Hovedattraksjonen er Collegia-katedralen; nok en romansk kirke med høy trapper og beskjedent ytre. Men for en kirke! Her er freskene intakte – dog ikke de opprinnelige. Men midtskipet er dekorert i monokrome fresker med girlandere og kjeruber. På sideskipet mot syd framstilles påsken; inntoget i Jerusalem, sviket, via dolorosa, korsfestelsen, manifestasjonen og armageddon. Den siste er svært skadet. I stansene framstilles Jesu fødsel og flukten til Egypt. På motsatt side – mot nord – er scener fra Det gamle testamentet; med bla.a en skjellsettende frise fra Jobs bok. I taket i hovedskipet mot vest er scener fra purgatoriet – skjærsilden – hvor seærlig kvinner får som fortjent; piss helles i deres hoder, deres genitalier penetreres med glødende jern, de pules bakfra osv. Alt utført av underbitte demoner med hoggtenner, flaggermusvinger og røde, skjellete reptilkropper. Scener helt i tråd med kristne grunnverdier. Det tilstøtende rådhuset rommer en indre gård med flere flotte fresker; av mer profan art; en dommer flankert en Prudence – sannferdigheten og Justitia – rettferdigheten, våpenskjold og mye annet vakkert.