Tidslinje

1080 Gamle Aker Kirke oppføres i stein, sannsynligvis tidligere oppført i tre. Det er svært sannsynlig at Aker gård på et visst tidspunkt i vikingtiden ble kongsgård og sete for kongens lokale representant i denne delen av Vingulmork. Akerselva (Frysja) var farbar med båt opp til Nedre Foss, i høyde med Aker gård.

1186 Gamle Akers kirke overføres til Nonneseter kloster. Aker gård og alle sogneprestens inntekter fra Aker sogn ble gitt av biskop Helge til Nonneseter kloster i 1186, trolig da klosteret ble anlagt. Biskopen fikk ganske sikkert dette godset av kongen, trolig alt på begynnelsen av 1100-tallet.

1350 Svartedauden, den store manndauden, “digerdøden”, var en pestepidemi som herjet i Asia og Europa på midten av 1300-tallet. Den artet seg som en bylle- eller lungepest med blodstyrtninger og sterke smerter. Meget få overlevde sykdommen, døden inntrådte som regel i løpet av tre til fem dager.

1435 Svensk prest overføres til Gamle Akers kirke i forbindelse med Kalmarunionen, som var den forening som, med lange avbrytelser for Sveriges vedkommende, mellom de tre nordiske riker 1389/1397–1521. Kalmarunionen er aldri blitt formelt oppløst.

1519 Christian den 2. sender en tysk bergmester, Bartholomæus Pantgartner til sølvgruvene i fjellet under Gamle Aker Kirke. Han forpaktet også Schultzehaugen gård, nåværende Maridalsveien 33, opprinnelig en gård på vestsiden av Akerselva. Schultzehaugen var del av godset som ble gitt Nonneseter i 1186 og gikk under navnet Haugen.

1520 Bartholomeus Pantgartner starter utvinning av sølv. Noen mener at sølvutvinning i Norge har røtter tilbake til vikingtiden. Harald Hardråde slo mange mynter og Ulvhild, datter til hans bror Olav den Hellige, giftet seg med hertug Ordulf av Sachsen, som siden år 968 har utvunnet sølv av sølvførende blyglans fra Goslar i Harz, noe som også er tilfelle med sølvet i Akersberget.

1524 Kong Frederik I overtar rettighetene til sølvgruvene i Akersberget. Full gruvedrift pågår. På denne tiden begynte man å utstyre mynter med årstall. Fra Frederik Is utmyntning er både 1525, 1528, 1530 og 1531 belagt på mynt fra Oslo og 1530 på mynt fra Bergen.

1532 Under urolighetene i tiden før reformasjonen beleiret Kristian II. Akershus i 1531. Det kom da til motsetninger mellom den lutherske Frederik Is tilhengere, i første rekke lensherren Mogens Gyldenstjerne, og de geistlige som i stor utstrekning støttet den fordrevne konge. Som ledd i en hevnaksjon lot derfor lensherren Aker kirke plyndre i januar 1532.

1536 Reformasjonen kom til Norge i hovedsak som følge av den religiøse omvendelse som kong Christian III av Danmark-Norge gjennomgikk, etter mønster av mange av de nordtyske fyrster. I 1537 fastsatte kongen den evangelisk-lutherske tro som tvillingrikenes offisielle religion.

1574 Biskop Jens Nilssøns Reiseopptegnelser forteller om en reise fra bispegården og videre opp den bratte bakken mot Akers Kirke. Jens Nilssøn er kjent for sine mange visitasreiser innen bispedømmet som også dekket Hamar stift. Hans dagbøker er et særlig verdifullt kildemateriale som gir et sjeldent godt innblikk i dagliglivet på slutten av 1500-tallet.

1579 Nok et forsøk på gjenopptakelse av gruvedrift på kobber og sølv i Akersberget mislykkes. En tysk bergmann på reise i Norge, meldte til Kong Fredrik II at han var kommet over noen gamle nedlagte gruver under Gamle Aker kirke. På berghaldene hadde han funnet prøver en blyglans som var rike på sølv. Kongen ba bergmannen begynne å gjøre gruvene klare til drift.

1581 Kong Fredrik II igangsetter så det siste forsøket på gjenopptagelse av sølvgruvedriften. Man begynte å lense og fortørre en av gruvene og den 13. februar 1581 ble det meldt at gruven var blitt lenset for vann til 40 meter, og at det fremdeles var tre favner igjen til bunnen. Men siden man ikke hadde støtt på drivverdig malm fant man ingen grunn til å fortsette arbeidet.

1592 I sine opptegnelser fra 1592 skriver biskop Jens Nilssøn at det ble holdt preken i Smestad kapell "alt men Aggers kircke vor wferdig". Dette tyder sammen med andre opplysninger på at kirken har brent og trengte en lengre istandsettelse.

1624 17. august: Oslo legges fullstendig i aske, og Christian IV gjenreiser byen innenfor festningsmurene og gir den navnet Christiania.. Murtvang innføres og Christiania var i ca 200 år den eneste byen i Norge med murtvang. Det ble gitt dispensasjon for utmurt bindingsverk, fordi rene murhus var så kostbare at bare de mest velstående borgerne hadde råd til å bygge dem.

1703 31. juli brant kirken etter lynnedslag, bare murene stod igjen. Istandsettelsen ble kalkulert til 1800 riksdaler. Kongen bidrar, og gjenoppbygningen kunne begynne i 1704. I tiden etter brannen og frem til august 1704, da kirken var provisorisk innredet, ble gudstjenesten for Aker menighet holdt i
Kristkirken på Hammersborg.

1708 Ny klokke støpes til Gamle Aker kirke. Klokken ble støpt av Fredrik Kessler og har innskriften: "Efterdi mig Almuen selv haver bekostet, nyde Alle og Enhver, saavel Fattige som Rige udi Meh;gheden, efter den høie 0vrigheds TilladeIse, fri Ringning for sig uden Betaling". På den motsatte side av innskriften er det en portrettmedaljong omgitt av laurbærkrans.

1715 Ny prekestol og døpefont i barokk stil utføres av Thomas Blix. Fot og himling er av nyere dato og skåret etter forbilde av andre arbeider av Blix. Prekestolen er et av de få inventarstykker som har vært i sammenhengende bruk siden den ble anskaffet.

1723 Gamle Akers kirke med tilhørende gods selges til fire private eiere. I 1720 - 30 årene ble størsteparten av kirkene solgt, enten til private eller til menighetene. Ved kongelig skjøte av 2. august 1723 overtok lensmann Johannes Skøien, Even Holmen, Even Sørensen østre Sogn og Jon Blinderen Aker kirke med tilhørende gods for 800 riksdaler.

1849 Aker kommune overtar kirken, og fremmer forslag om å rive. Noe som fører til heftig debatt. Redaktør av Morgenbladet, A. B. Stabell, var blant de mest rivingsivrige: “Kirken var bare merkelig ved sin elde. I generasjoner hadde den vært uhensiktsmessig, skummel og trist. Den inneholdt dessuten svære murmasser som opptok en stor del av plassen”.

1861 I 1858 ble det fattet vedtak om restaurering, og
Schirmer og von Hanno ble ansatt som utførende arkitekter. Kirken var ferdig i 1861 og ble overlevert til kirkevergen l. mai. De herskende restaureringsprinsipper medførte at alle spor fra tiden etter middelalderen ble fjernet, både de bygningsmessige og de som omfattet innredning og inventar

1877 - 1882 Edvard Munch utfører flere akvareller og oljeskisser av Telthusbakken sett fra Fossveien 7. I 1875 flyttet familien Munch til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Han var 16 år gammel, i 1880 da han malte dette lille studiet av kirka og Telthusbakken

1934 Første forslag om fredning av sølvgruvene, uten at det førte fram. I årene 1908 til 1910 ble det tatt ut en del fyllmasse til kaianlegg fra gruvene, og da man begynte å sprenge dukket det opp stoller (tuneller) og synker (loddrette sjakter) fra den gamle gruvedriften. Dessverre ble de sprengt vekk og det ble ikke gjort noe for å bevare de eller på å lage noe kart over området.

1940 – 1949 Dronning Mauds sarkofag oppbevares i krypten under Gamle Aker kirke. I dagene umiddelbart etter 9. april falt det bomber ganske nær det sted på Akershus hvor dronning Mauds båre var anbrakt. Hofmarskalk P. F. Broch og biskop Eivind Berggrav tok da initiativ til å få flyttet båren til et mere sikkert sted.

1955 Kong Haakon den 7. er tilstede ved gjenåpning av kirken etter omfattende restaurering, denne gang vesentlig innvendig etter planer av arkitekt P. D. Hofflund. Formålet var å sette kirkerommet i stand “på den beste og verdigste måte og med bevaring av alle opprinnelige deler”. Kirken ble gjeninnviet palmesøndag 3. april 1955.

1975 Sølvgruvene fredes av Riksantikvaren. Kristian Skard, en bekymret borger, fikk stanset sprengningsarbeidet i forbindelse med et nybygg ved Akersberget. Den 22. august 1975 fikk eieren av tomten Maridalsveien 26 et brev fra Riksantikvaren om at gruvene var fredet - dette i henhold til lov om bevaring av fortidsminner fra oldtid og middelalder.

1997 Pilegrimsleden markeres gjennom Telthusbakken i forbindelse med Trondheims 1000 års jubileum. Åpning av leden over Hadeland i 1995 ved Tunsberg biskop, og med Nidaros biskop tilstede, var en fin opptakt til den store åpningen ved Trondheims 1000 års fest den 28. juli 1997.