Treskipet basilika i romansk stil

Romansk arkitektur betegner en periode som preget kirkebygg i Vest-Europa gjennom 1000- 1200-årene. I kunsthistorien er det vanlig å regne den fullt utviklede romanske perioden fra omtrent 1050 til omtrent 1250.

Navnet fikk perioden på 1800-tallet for å skille den fra gotikken. Betegnelsen hentyder til romersk arkitektur, som den romanske arkitekturen viderefører mange stiltrekk fra. Flere motiver som kjennetegner romansk periode opptrådte enkeltvis i forskjellige kirker gjennom de foregående århundrene, men først omkring år 1050 ble flere av disse motivene kombinert i ett og samme byggverk.

Perioden etter vestromerrikets var en forfallstid for arkitekturen, som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige deler av riket og mange steder fikk en mer primitiv karakter. Fra år 800 kan vi spore tendensene som skulle munne ut i den romanske arkitekturen gjennom karolingisk og ottonsk arkitektur.

Grunnplan av Aker og noen av kirketypens nærmeste paralleller. Fra venstre Aker kirke, Nikolaikirken på Gran på Hadeland, Ringsaker kirke på Hedmark og Hof kirke på østre Toten. Planen gjengir kirkenes opprinnelige utseende. Kirketypens viktigste kjennetegn er det tredelte skip, forminsket tverrskip med tårn over midtrommet og kor med apsis. Både i Nikolaikirken og i Ringsaker kirke ble koret utvidet i middelalderen.

Kirken er enkelt utformet uten omfattende steinarbeider. Med ett unntak: En drage som biter seg selv i halen. Nordøst, på utsiden av kapellet. Vanskelig i oppdage i dag på grunn av slitasje.

Foto til venstre: Byarkivet, 1902. Tegningen nedenfor er etter Arno Berg, mens foto til høyre har jeg selv tatt – 98 år etter byarkivets …

Midgardsormen?

Jeg har ikke funnet noen konkrete opplysninger om dragehodet. Men det er vel nærliggende å tenke at denne har samme funksjon som annen drageornamentikk på samtidige kirkebygg; at verdens villskap og kaos tilhører jordelivet utenfor kirken, at man legger dette bak seg i det man trår inn i kirkerommet. Østlandsbasilkaene skiller seg fra f.eks. de samtidige stavkirkene og Nidarosdomen ved at de har mindre ornamentering. Om dette skyldes purisme eller økonomi har jeg heller ikke klart å finne ut av.

Men det er vel rimelig å anta at treskjæringene på stavkirkene bygger på førkristne tradisjoner og forklarer motiver fra vikingtiden – min gjetning er at dragehodet på Gamle Aker kirke er en avbildning av Midgardsormen.

Midgardsormen er avlet av Loke og Angerboda, og er bror til Fenrisulven og Hel. Den het opprinnelig Jormundgand, men æsene kastet ham ut i havet som omkranser verden, fordi de ville ha mer kontroll over monstrene. Der har den ligget og spist seg større og større, og ble etter hvert så stor at den biter seg selv i halen. Dermed fikk den navnet Midgardsormen, fordi den omslutter hele Midgard.

Når dragehodet er såpass nedslitt vil jeg anta at det skyldes luftforurensningen i moderne tid. Byarkivets bilde viser at detaljene overlevde de 800 første årene men ikke de 100 neste … Forurenset luft kan gi økte korrosjonsskader på de fleste bruksmaterialer. I byer og tettbygde strøk har de lokale gassforurensningene størst betydning. Kalkstein og kalkpuss er materialer som blant andre er sårbare for luftforurensninger. Kilde: Transportøkonomisk institutt; “Miljøhåndboken”.